Oii, der fant jeg meg!

Etter en ti minutters båttur over Lago Atitlan var vi vel fremme i idylliske San Marcos! Der møttes vi av frodig grønn natur og en noe sliten, men svært sjarmerende brygge med utsikt over innsjøen og vulkaner i bakgrunnen. I Lonely Planet guiden står det så pent skrevet at San Marcos kanskje er en av de vakreste stedene å være rundt innsjøen og at det er et mekka for de som er interessert i meditasjon, healing, tarot og yoga, altså et ganske så alternativt sted. Det merket vi fort da vi blant annet tuslet omkring på jakt etter et sted vi kunne bestille oss en massasjetime. Et av stedene hvor vi forhørte oss ble vi møtt av en dame som kom "svevende" og svarte oss unormalt rolig på spørsmålene våres.. Når man går rundt i San Marcos får man en følelse av ro, alle menneskene virker som de er på en evig søken etter å finne seg selv, svært hyggelige er de også, vi ble fort vant til å hilse "hola" til alle på vår vei:)



Den ene dagen vi fikk i San Marcos besto for det meste av avslapping, deriblant en deilig time med massasje:) Vi var også ute å spiste på et sted hvor det skulle være live musikk. Live musikken besto, til glede for mange av de spirituelle, av en ung dame som sang om kjærlighet og frihet. Det som dessverre ikke var så bra var stemmen hennes, hun sang forferdelig men allikevel fikk hun stående applaus å greier.. Det eneste jeg har å utsette når det gjelder San Marcos var at vi trodde dette skulle være et sted vi skulle få sove godt, spesielt siden vi hadde betalt mer enn vanlig for vår fire manns bugalow i jungelen.. Men da vi var ute å spiste begynte en eller annen mann på en høytaler å gaule om et eller annet, hørtes nesten ut som en mann som ropte ut fra et bønnetårn.. Og slik holdt han på en stund, og sammen med alle løshundene klarte han også å vekke oss neste morgen i syv tiden:( Med det sagt gjorde vi oss klare for en ny dag med frokost på en fransk café med utsikt over innsjøen, med andre ord en bedre start på morgenen.



Vel fremme nede på kaia klare for avgang til Panajchel hvor vi skulle ta buss hjem igjen til Antigua fant vi ut at vi skulle sette oss foran i båten. Det ble en humpete tur og til tider var vi sikre på at vi skulle falle ut av båten, så vi bestemte oss for å sette oss bak ved neste stopp. Da reiste en gutt som jobbet på båten seg opp og demonstrerte sine ferdigheter stående helt fremst i båten mens han holdt i et tau, snudde seg mot oss og ga oss et blikk som sa "se hvor tøff jeg er, dere tør ikke en gang å sitte foran her.." Morsomt.