Velkomstfest!

Etter to uker med spansk kurs på stranden Las Peñitas, var det duket til storstilt velkomstfest for både spansk og pedagogikk studenter her på Casa Iguana! Festgradiner ble hengt opp i taket, bordene pyntet av blomsterstas også var det selvfølgelig også mange flotte og staselige mennesker! Sonia (som jobber her på Iguan) og de andre ansatte her hadde laget deilig mat og velkomstpunsj som vi koste oss fælt med. I tillegg kom et band og spilte for oss, mens vi danset til det ble lyst! En strålende aften:)

Hjem kjære hjem..

Dette er den andre bakgården her på Iguana, det er deilig å slappe av i hengekøyene med utsikt til "hagen" med banantrær og diverse:)

Dette er bakgården utenfor rommet mitt, her finnes en svært god hengekøye (til tross for ekstreme knirkelyder), sitteplasser og ikke minst en klessnor for tørking av klær!

Her på Iguana føler vi oss hjemme:)

Do og dusj båser!

Nå har jeg altså vært her i Nicaragua i tre uker, og selv om jeg ikke akkurat har skrevet så mye om de tre ukene i Guatemala føler jeg det er på tide å skrive en smule om mitt nye hjem, León!

Da vi første dagen gikk ut av flyplassen i Managua traff varmen oss som en vegg; vi som trodde vi hadde blitt avklimatisert i Guatemala, den gang ei.. Vi ble hentet i en taxi som kjørte oss til vårt hjem for de neste tre og en halv månedene; Casa Iguana! Et stort bygg med to slags bakgårder og ca 15 rom som nå huser ca. 26 studenter! Jeg ble tildelt et tomannsrom som jeg deler med Carina, som også har vært en av reisekompanjongene mine i Guatemala! Veldig fint å få bo med noen man kjenner litt fra før i hvertfall:) På rommet vårt er det to senger, to nattbord og et klesskap som vi deler, god plass forsåvidt! Ellers er det også en vifte på rommet som vi er veldig avhengige av siden det om natten blir utålelig varmt og ekstremt dårlig luft hvis den ikke står på.. Vi deler dusj og do alle sammen, type båser som ikke er særlig lyddempende, så vi hører godt når noen er dårlige for å si det sånn.. Men men, alle har blitt dårlige på et tidspunkt så nå har vi vel begynt å bli vant til det...

Casa Iguana har fått navnet sitt fordi det tidligere var masse Iguanar på taket.. Nå er det ikke lenger noe særlig iguanaer å se, men derimot et par flaggermus, noen få kakkelakker og massevis av gekkoer.. Trodde egentlig jeg skulle være mer skeptisk til småkryp, men det går overraskende bra, en dag fikk vi til og med besøk av en rotte.. og gekkoene spiser jo myggen så det er vi glade for:)

I bakgårdene bruker vi tiden vår til å sysle med ulike studieoppgaver, lesing, ballspill, kortspill osv.. Det hender også at det blir litt soling, og her om dagen ble det til og med regndans når det etterlengtede regnet kom for første gang på de mange ukene jeg har vært ute å reist.. I tillegg har vi et lite kjøkken hvor vi kokkelerer alt fra lunsj, middag, kveldsmat og dessert:) Føler meg svært så hjemme allerede!

Oii, der fant jeg meg!

Etter en ti minutters båttur over Lago Atitlan var vi vel fremme i idylliske San Marcos! Der møttes vi av frodig grønn natur og en noe sliten, men svært sjarmerende brygge med utsikt over innsjøen og vulkaner i bakgrunnen. I Lonely Planet guiden står det så pent skrevet at San Marcos kanskje er en av de vakreste stedene å være rundt innsjøen og at det er et mekka for de som er interessert i meditasjon, healing, tarot og yoga, altså et ganske så alternativt sted. Det merket vi fort da vi blant annet tuslet omkring på jakt etter et sted vi kunne bestille oss en massasjetime. Et av stedene hvor vi forhørte oss ble vi møtt av en dame som kom "svevende" og svarte oss unormalt rolig på spørsmålene våres.. Når man går rundt i San Marcos får man en følelse av ro, alle menneskene virker som de er på en evig søken etter å finne seg selv, svært hyggelige er de også, vi ble fort vant til å hilse "hola" til alle på vår vei:)



Den ene dagen vi fikk i San Marcos besto for det meste av avslapping, deriblant en deilig time med massasje:) Vi var også ute å spiste på et sted hvor det skulle være live musikk. Live musikken besto, til glede for mange av de spirituelle, av en ung dame som sang om kjærlighet og frihet. Det som dessverre ikke var så bra var stemmen hennes, hun sang forferdelig men allikevel fikk hun stående applaus å greier.. Det eneste jeg har å utsette når det gjelder San Marcos var at vi trodde dette skulle være et sted vi skulle få sove godt, spesielt siden vi hadde betalt mer enn vanlig for vår fire manns bugalow i jungelen.. Men da vi var ute å spiste begynte en eller annen mann på en høytaler å gaule om et eller annet, hørtes nesten ut som en mann som ropte ut fra et bønnetårn.. Og slik holdt han på en stund, og sammen med alle løshundene klarte han også å vekke oss neste morgen i syv tiden:( Med det sagt gjorde vi oss klare for en ny dag med frokost på en fransk café med utsikt over innsjøen, med andre ord en bedre start på morgenen.



Vel fremme nede på kaia klare for avgang til Panajchel hvor vi skulle ta buss hjem igjen til Antigua fant vi ut at vi skulle sette oss foran i båten. Det ble en humpete tur og til tider var vi sikre på at vi skulle falle ut av båten, så vi bestemte oss for å sette oss bak ved neste stopp. Da reiste en gutt som jobbet på båten seg opp og demonstrerte sine ferdigheter stående helt fremst i båten mens han holdt i et tau, snudde seg mot oss og ga oss et blikk som sa "se hvor tøff jeg er, dere tør ikke en gang å sitte foran her.." Morsomt.

En båttur til besvær...

Nå sitter jeg her tilbake i Antigua etter halvannen uke med reising rundt i hele Guatemala og tenker at det er så utrolig mange ting jeg har opplevd, så mange nye inntrykk... Where to begin? Begynner ved begynnelsen jeg:)

Den første eskursjonen vår gikk til Lago de Atitlan, en stor innsjø ca. to timer på buss fra Antigua! På det tidspunktet var vi bare to, Susanne og meg selv, siden Carina hadde en kompis som befant seg i en annen som hun ville besøke. Selve bussturen gikk fort og greit, men det var ganske spesielt å se hvor store kontraster det er her mellom by og "forsteder". Vel fremme i Panajachel, en av flere landsbyer rundt innsjøen, var målet å finne en båt som kunne kjøre oss til San Pedro, på andre siden av vannet! Ettersom den eneste av oss som snakket spansk (Carina) ikke var med, ble det først en litt forvirrende og noe skummel opplevelse for meg og Susanne.. Når vi kom oss ned til havnen sto det to båter klare, en som var ganske full av folk som skulle til Santa Cruz, og en båt med to lokale skumle mannlige passasjerer som skulle til San Pedro. Vår første reaksjon vår å hoppe opp i båten til feil sted fordi det var flere folk som skulle dit, så det føltes litt tryggere. Men etter en kjapp titt i guideboka fant vi ut at Santa Cruz virket som et kjedelig sted, så vi mannet oss opp og satte oss i riktig båt.. Som den turisten jeg er begynte jeg å ta bilder og surre rundt, med en litt skeptisk Susanne som påpekte at det kanskje ikke var så lurt å "lufte" alle verdisakene mine.. Så der satt vi, to ganske engstelige jenter som forestilte seg at alt det værste kunne skje: bli ranet, voldtatt eller drept. Men vi hadde selvsagt egentlig noen grunn til å være redde, for det vi ikke hadde tenkt over var jo at disse båtførerne helst skal fylle opp båten til den er mer enn full før man drar avårde, da tjener man jo mest penger.. Så med det sagt kjørte vi en snau halvtime over innsjøen før det første som møtte oss ved kaia i San Pedro var et skilt om at alle former for narkotika var forbudt, og etter å ha tilbrakt en natt der forstår jeg jo hvorfor.

San Pedro er egentlig en kjempe liten landsby, men allikevel fant vi det vanskelig å finne frem til "hovedgaten", vi rotet oss bort opp til flere ganger.. Som mange andre turiststeder i Guatemala var også San Pedro preget av en hel haug med språkstudenter i 20-årene. I tillegg fikk vi fort et inntrykk av det også var en del hippier og gamle frie sjeler som hadde bosatt seg og ferierte her.. Når kvelden kom var vi begge så slitne at vi så vidt orket å gå ut å spise, men mat må man jo ha.. Så da ble det pizza og en øl i hovedgata, før vi bestemte oss for å ta en øl på det "hippeste" stedet i byen: Buddha Bar. Fortsatt ganske slitne var vi bestemt på å dra hjem etter den ene ølen som vi drakk alene i loungen i annen etasje (loungen var ganske kul og behagelig). Men da vi skulle komme oss hjemover begynte det plutselig å regne, og det regnet og regnet og regnet og regnet. Så da så vi oss bare nødt til å bli, og etterhvert som vi våknet mer og mer viste det seg å bli en ganske så bra kveld.. Vi endte opp med å snakke med en hel del folk og spille litt biljard. En av de vi så vidt snakket med var den noe energiske og merkelige kvinnelige eieren som pratet om mye rart og danset som bare det. Når jeg sa at vi var fra Norge spurte hun bare om mine tanker om at Norge var det landet i verden som dreper flest hvaler, før hun valset videre for å snakke med noen andre om evolusjonsteorien. Tilbake til skiltet om at narkotika var forbudt, det virket som de fleste i denne byen røykte et eller annet, deriblant på takloungen på Buddha Bar. Med andre ord følte jeg meg ikke helt hjemme der oppe så jeg tuslet ned igjen til der hvor folk bare røyket sigaretter.. For selv om det sto påpekt på en plakat at " i dette landet som liksom skal være fritt, er det ikke lov til å røyke inne på utesteder", til tross for plakatene sto askebegrene fremme i protest. På toalettet hang en annen plakat; "water reservation: if its yellow, let it mellow. If its brown, flush it down".. San Pedro er en forholdsvis liten by så det er ikke stort å gjøre, så dagen derpå bare tuslet vi litt rundt og spiste frokost ved havnen før vi tok båten over til neste destinasjon: San Marcos.

Antigua here we come!

Verdens beste bananbrød fant vi i Antigua!

I Parque Central!

Live musikk på koselig restaurant i Antigua!

Kirkeruiner i Antigua!

Blomster i bakhagen på Jungle Party Hostal!

En gigantisk posjon nachos på Mono LOco!

Den gale apen "mono loco" hvor vi spiste mange ganger når vi var i Antigua!

Somewhere over Mexico!

Fineste hotellrommet jeg har hatt under oppholdet, Mexico City, synd det bare varte en natt:)

Vel fremme i Mexico City etter en laaaang flyreise!

I bakhagen på hostellet vårt i Antigua, hengekøyer er deilig:)

På Mono Loco med en gallo i hånden, Guatemalsk øl!

Sånn! Da har jeg endelig satt meg ned for å forsøke å skrive litt om mine reiseopplevelser så langt, og det er ikke bare bare... For ca. halvannen uke siden landet vi altså i Guatemala City etter noen lange reisedøgn med overnatting både i Stavanger og Mexico City! Etter en times taxi tur fra flyplassen var vi fremme ved vår første destinasjon: Antigua! Ved hjelp av vår gode venn Lonely Planet fant vi et hostel vi syntes hørtes passende ut, nemlig Jungle Party Hostal, som vi nå regner som vårt "hjem" her i Antigua:) Kort fortalt ble det mange nye inntrykk å fordøye; en annen kultur, et annet språk, annen mat.. Ikke minst skulle vi tre jentene bli kjent med hverandre, noe som gikk overraskende fort og bra! Vi tilbrakte de to første dagene i Antigua med å hvile ut og tusle rundt i byen for å "bli kjent", samt planlegge turen videre (det har jo vært litt vanskelig å få til det hjemme i hver vår by via Facebook). Antigua har fungert som en base for de andre reisene våres her borte, på den måten har vi kunnet pakke i en liten sekk for å slippe å drasse med oss alle mulige pensum bøker, unødvendige klær osv..

Jeg merket allerede når jeg kom hit at jeg kommer til å ha vansker med denne bloggingen(man setter seg liksom ikke ned å bruker masse tid på det når det er så mye annet man kan gjøre her), så dere som eventuelt følger litt med får bare være tålmodige.. Jeg tar en liten pause nå, og kommer sterkere tilbake om ikke så lenge for å fortelle om resten av uka som gikk:)Hasta Luego

Klar, ferdig, blogg!

Da er amatørbloggingen i gang i anledning "den store reisen"! Nå er det bare en uke og to dager igjen til avreise og jeg merker på kroppen at reisefeberen begynner å komme for fullt! Vaksiner er tatt, bøker er kjøpt inn og sekken er hentet opp fra kjelleren klar for pakking. Allikevel er det en del igjen som må gjøres før jeg kan ta fatt på noen lange reisedøgn; noen avsluttende dager på jobb, feiring av det nye året, handle inn noe småtteri, pakke og ikke minst si farvel til alle mine kjære. Litt trist, men samtidig veldig spennende, jeg kan ikke annet enn å glede meg!

I og med at jeg ikke er spesielt teknisk anlagt blir nok ikke dette en spesielt fancy blogg, men jeg skal gjøre mitt beste for å gi dere et innblikk i reisen min:)

Adios så lenge:)